Oss i Karasjok. juni 2, 2009

Her kommer en liten oppdatering fra oss som dro til Karasjok. For i forrige uke delte jo teamet seg. På onsdag dro Andreas og Jon hit. Samme dag dro de på besøk til evangeliesenteret og deltok på et møte de hadde der. Torsdag og fredag besto i intensiv bønn, og de opplevde et svært sterkt Gudsnærvær her.

På lørdag ankom Wenche, Elisabeth og Vegard også Karasjok.Det var også Wenches bursdag!! woohhoo. Ho blei 21 år, og vi feira det sterkt i bilen fra vadsø til Karasjok med Ballonga og Alexander Rybak. Den dagen Besto for det meste i å kjøre, men på kvelden hadde vi ungdomsmøte i Pinsekirka. Det ble en bra kveld med nye folk, og Jon prekte.

På Søndag var det dags for et søndagsmøte. Men selv om det var formiddagsmøte kom det mange ungdommer. Vi har blitt bedre kjent med de her, og merker at de er utrolig bra, og sultne på hva mer Gud har for dem, og for Karasjok. På kvelden dro vi ut med en gjeng å grilla ved elva, og folk tok med seg andre folk og vi hadde det rågøy. Noe mer magisk skal man lete lenge etter. Midnattsol og bål, for ikke å nevne at elisabeth BADA(!) gjor det til en utrolig bra kveld.

Mandag var nok en fridag, en dag til avslapping, sove lenge og selvfølgelig dra til Finland. Ja, det stemme, vi var i Finland og spiste middag. Det tok oss bare 15 minutter, så var vi over grensa, og i en annen tidsone. Vi dro før kl 5, og plutselig var kl 7. Merkelig. :p  Så senere på kvelden var det film på storskjerm. Stas.

Idag er det tirsdag, og vi skal ha enda et ungdomsmøte her. Wenche skal tale, og flere her fra Karasjok skal dele og spille for oss. Har store forventninger til at Gud skal gjør store ting ikveld.  I morgen drar vi til Alta, for så og fly hjem til Kjære Oslo på Torsdag. Tiden renner ut, og vi skulle hatt et større timeglass.

hei og hopp

Privilegium juni 1, 2009

Da var det pinsehelg og dagene er litt rolige her i Vadsø.. og om mulig er det enda færre folk i gatene enn til vanlig. De siste dagene har likevel vært like innholdsrike som de forrige.

Denne uka har blitt brukt på å være sammen med de nydelige tenåringene i byen og se dem vokse i troen på Gud. For et privilegium! Onsdag kom en hel gjeng av de på menighetens bønnemøte, som denne uka var et Kina-misjonsmøte med Hans Myrvold. Litt redde for kulturkræsj, og med våre egne barndomsminner om lange lysbildefemvisninger, var vi spente på hvordan dette skulle gå. Men disse ungdommene er åpne for det meste og de gikk fornøyde hjem igjen, med en ny erfaring av Gud på innsiden.

Torsdag ville vi prøve oss på noe vi kaller aktiv-disippelgjøring. Så vi inviterte kidsa med oss ut på gata, og i liten storm og en gradestokk som sikkert nærmet seg null delte vi ut vafler, kjærligheter med bibelvers og prøvde å komme i kontakt med mennesker. Skategutta våre vår veldig på og før vi visste ordet av det var kjærlighetene borte og vafelstekingen tatt over. Disse gutta står for valget de har tatt, og er mer frimodige enn de fleste av oss. På skolen får de beskjed om at de er teite fordi de har begynt å tro på Jesus, de bare trekker på skuldrene og himler med øynene tilbake. Og de ber for venner som er syke, og ser helbredelser skje.

På fredag hadde vi stand på Vadsø vgs, med snikevangliserende quiz og fox-utdeling. På tross av at det bare var førsteklasse som var på skolen denne dagen fikk vi snakket med mange, og vi fikk invitert til ungdomsmøte på kvelden. Det ble noen gode prater og mye morro. Ungdomsmøte på kvelden ble tatt ut av vår kontroll og under ledelse av Sindre og den Hellige Ånd ble det et annerledes møte med lite ord og mye Gud. Vi tror (og vet..) at det skjedde mye i hjertene til ungdommene denne kvelden, ikke alt som er like synlige, men de lengter så veldig etter mer av Gud og er ikke redde for å gå litt på vannet. Og to jenter bestemte seg for å ta i mot Jesus!! Den ene kom og spurte om noen kunne be den bønnen som gjorde at Jesus flytta inn i hjertet hennes, sånn som venninnene hadde gjort. Igjen: DET ET ER PRVILEGIUM Å VÆRE HER!

Lørdag stakk resten til Karasjok og vi som ble igjen her i Vadsø ble invitert på middag til familien til Tim, en av skategutta som vi har blitt kjent med. Det var veldig godt for fire teammedlemmer å komme inn i et skikkelig hus og få hjemmelaget pizza. Og endelig fikk vi sett et Vadsø hus på innsiden, vi har regnet med at de er veldig koselige siden folk stortsett holder seg innendørs. Veldig hyggelig hus med hyggelige foreldre som har en veldig bra sønn!

Lørdagkveld var det endelig på tide med en tur til Vardø. Vi tok med oss Tim og dro på ungdomsklubben der. Det er spenennde å se hvordan statskirken tar ansvar i lokalsamfunnet her, og hvordan det funker. Ungdommene har et sted å være, med trygge voksne. Vardø har et hardt miljø og denne klubben og folka her er sårt trengt. Det var gøy å bli litt kjent med ungdommene her også, og få sådd litt inn i dem.

Søndag deltok vi på formiddagsmøte i Filadelfia, og hadde resten av dagen fri. Det merkes at vi har hatt tre intenseuker, og at de fleste har vært fire måneder på team før det. Alt vi opplever gir energi og glede, men be gjerne om styrke og om helbredelse for de av oss som er syke. Og for videre vekst i tenåringene vi jobber med her, be om at vi skal få visdom til å bruke de siste dagene riktig og få sagt de rette ordene inn i livet deres.

Konferanse, åndsdåp og ring mai 27, 2009

Ai ai ai!
Hvor skal vi begynne?
Det er nå gått nesten en uke siden forrige bloggpost, og vi merker godt at vi sikkert kunne ha fylt inn fem-seks i mellomtida, uten å gå tom for ting å prate om.
For det første har vi hatt konferanse her i Vadsø, noe som gikk fullstendig over all forventning! Det er så kult å være vitne til hvordan Gud legger ting til rette for oss. For eksempel har vi ikke betalt en krone, verken for leie av lokale eller musikkanlegg. Alt har vi fått servert opp i hendene av henholdsvis kommunen og en godgutt fra Varangerbotn.
I tillegg har vi hatt besøk fra Oslo, både av førsteåret på FBO og Remi Fagervik. De har alle vært til uvurderlig hjelp. Man føler ikke at man sliter seg så fryktelig ut når et førsteår så gira som de vi fikk besøk av kommer opp. De har bare trådd til og tatt alle utfordringer vi har komt med på strak hånd.

Men tilbake til konferansen. Den var seriøst dritbra. Ca hundre ungdommer fra hele Finnmark var samlet her i Vadsø. Det tilsvarer rundt regna tredve tusen østlandske ungdommer.


Allerede fredags kveld, nesten før Påls nå legendariske konferanse-låt løst basert på Ronan Keatings roligklinedanselåt “When You Say Nothing At All”, valgte fem-seks lokale teens å ta imot Jesus. Det er tydelig at Gud har store planer for denne delen av landet, og det er overraskende å se hvor åpen menneskene her oppe er for ham.

Lørdagen slapp vi disse ungdommene løs på Vadsø. En god gjeng, der litt over halvparten var kristne, og resten ikke hadde store problemer med å misjonere likevel. Det gikk kjapt opp for oss, at en hel bøling som oss ikke kunne troppe opp på samme sted, og vi bestemte oss derfor for å dele oss. Noen dro til et eldresenter for å gjøre noe godt for den eldre garde, andre skrev brev til fengselsinnsatte mens resten dro ned på torget og lagde feststemning med Onkel Tuka, skateboard og vafler. Der kom vi fort i kontakt med de lokale, fikk invitert en bråte til møte på kvelden, samt helbredet en fem-seks stykker.

Kveldsmøtet på lørdagen ble en fest uten like. Det var tydelig at noe hadde tent en glød i ungdommene i løpet av dagen, og samtalen og forbønnen satt løsere enn dagen før. Rundt ti nye mennesker tok imot Jesus, og vi ble også vitne til flere helbredelser og åndsdåper.
Etter møtet ble de aller fleste sittende igjen og snakke til sent på kveld. Vi fikk da høre om enda flere helbredelser og opplevelser som disse helt ferske kristne hadde opplevd med Gud.

Søndag formiddag hadde vi vårt siste møte. Det ble en vemodig stund, med litt sutring, noen tårer og utveksling av etternavn til Facebook. Femti fornøyde konferansedeltakere satt seg motvillig på bussen, og dro hjem med ny glød, og en iver etter å dele Jesus med andre. Flere av disse får vi i tillegg mulighet til å følge opp de neste ukene.


Mandag arrangerte vi på sparket et møte for de nye kristne her i Vadsø. Til sammen rundt femti ungdommer og unge voksne samlet seg i Filadelfias lokaliteter. Her delte flere av bibelskolestudentene grunnleggende sannheter om Jesus, og det å være en disippel. Flere av de lokale ungdommene kunne fortelle om nye opplevelser med Gud, en nysgjerrighet på Bibelen og en iboende lengsel etter mer av Ham.
Ytterligere tre stykker ble frelst på dette møtet, og enda flere ble helbredet og åndsdøpt. Det er nokså tydelig at Gud har forberedt Vadsø på dette. Han har gjort jobben sin grundig, som Kjetil sier det.

Arne og Vigdis (rektorparet fra FBO) var så heldige at de fikk lov til å være med oss disse dagene. Etter samtaler med ungdomsledere og kidsa selv, ble vi alle enige om at behovet for oppfølging rundt om i fylket ikke kom til å bli dekket slik gruppen var satt opp nå. Derfor har vi bestemt oss for at vi skal deles. Ingvild, Anette, Bente og Sindre blir i Vadsø til neste onsdag. Jon og Andreas har dratt til Karasjok, hvor Wenche, Vegard og Elisabeth vil møte dem på lørdag.
Mona har bestemt seg for å dra hjem til gubben og menigheten. Hun kommer til å bli veldig savnet, men vi vet at hun vil være en velsignelse også hjemme. Dessuten er det ingen andre av oss som har klart oss uten ektemaken de siste tre-fire månedene.

Vær med oss i bønn for de nyfrelste fremover. Vi trenger styrke, visdom og enorme mengder frimodighet. Er det noe konferansen har vist oss, så er det nettopp at menneskene her oppe er åpne for Gud, så lenge vi tør prate om Ham.
Be også for nøkkelpersoner med hjerte for menneskene her oppe. Det er flott med en praksis blant folka her, men Finnmark trenger virkelig mennesker som kan være forbilder og relasjonsbygger over lengre tid.

PS: Bente har ring på fing!!!:D

Hurra for Norge og Vadsø! mai 21, 2009

Da var det altfor lenge siden vi har oppdatert, og hintet fra Oline på forrige post satt oss i sving. Godt å vite at noen følger med oss!

Nå er det kvelden før kvelden her. I morgen starter den store ungdomskonferansen i Vadsø, og det kribler i beina etter å komme igang og sommerfuglene er på plass. Dette blir en go´helg av det sjeldne slaget, og vi har så store forventninger!


Før vi går i gang med den må vi fortelle om det vi har vært med på til nå. Sist vi skrev var vi i Karasjok og hadde nettopp delt ut en haug med vaffler. Samme kveld fyltes Pinsekirka opp av ungdommer som var klare for å se mer til Team Norge, og det ble en veldig bra kveld. Wenche, Vegard og Andreas ledet lovsang, mens Sindre ledet både møte og Marie Kjeks konkurransen. Konkurransen tapte desverre Anette mot Anette, men hun fikk trøstepremien og sa seg fornøyd med det. Etter alt dette delte Jon vitnesbyrdet sitt og prekte godt om kjærlighet og Guds nåde. Han kommuniserte godt med ungdommene, og vi fikk mange gode prater og bønnestunder i etterkant. Ut på kvelden fikk vi også sanket inn noen påmeldinger til konferansen, vi gleder oss til folka kommer i morgen!

Denne våren har Anette levd i tro, inspirert av Elisabeth. I slutten av feburar ba hun Gud om å forsørge 25 000 kr til skolen innen 15.mai. For et trosprosjekt! Hele teamet har egentlig vært involvert. Og tror du ikke pengene ramlet inn på de merkligste måter. Amen! Da 15. mai kom manglet hun 600 kr og vi hadde tro for at det kom inn i løpet av dagen. Og tror du ikke at før folka var ute av huset hadde 600 kommet inn, og Anette kunne takke Gud for de 25 000 og vi lærte alle en lekse om at Gud faktisk hører bønn. Ufattelig fantastisk! Eller klotters for Elisabeth ville sagt.

Lørdagkveld var det selvfølgelig duket for Grand Prix (eller Euro Visjon som de sier nå til dags..) og hjemmelaget pizza. Og for en kveld det ble! Selv de som ikke er så gira på Grand Prix eller Aleksander jublet og fikk gledes tårer når vi skjønte at seier´n var vår.


Og hvilken dag er vel bedre enn 17.mai til å feire en slik seier. Nasjonaldagen startet med herlig frokost og rødt, hvitt og blått bord. Mona var desverre syk og måtte holde senga på morran. Vi andre nøyt maten og kom oss ut i Vadsøs gater, som viste seg å være ganske folketomme. Barnetoget var over og det var antagligvis middagstid for andre. Så vi slang i oss noen is og godteri og koste oss alene i Vadsø sentrum. Noen av oss gikk tur, andre koste seg hjemme. Etterhvert tok vi turen til Ekkerøy og gikk utover på moloen. Naturen her er helt fantastisk! Resten av dagen ble brukt til deilig middag, møte og veldig god kake bakt av Bente mor.

Tirsdag hadde vi vår andre skolesamling. Vadsø Ungdomsskole tok i mot oss med åpne armer og det kom en gjeng på rundt 30-40 på samlingen. Vegard og Andreas tok lakris-spise-konkuransen og Sindre ledet som vanlig bra. Anette hadde en nice andakt og elevene satt som tente lys og hørte på. Responsen etter på var veldig positiv. Vi inviterte alle til åpent hus på Filadelfia, og 11 ungdommer stakk innom. Vi lekte leker, spiste sjokoladekake og sånt som hører med. Flere ungdommer fra Vadsø har meldt seg på konferansen, og vi sier hallelujah for det!

De siste dagene har blitt brukt til forberedelser til konferansen, og godt er det. Det er mye som skal gjøres når man kommer til en by og arrangerer en konferanse der, uten å egentlig kjenne så mange eller mye. Vårbrudd (lokalet vi skal være på) er nå pyntet, anlegget rigget og vinduene fulle av søppelsekker pga den dærre midnattsola. I kveld hadde vi bønnemøte og fikk bedt inn Vårbrudd, en veldig god samling som gav oss store forventinger for helgen som ligger foran.

I morgen kommer det 50 ungdommer med buss som vi får lov til å forme og kose oss med. Vær med å be for helgen! For et gjennombrudd i Vadsø og for liv som blir forvandlet.

Back in business mai 15, 2009

Da var hele gjengen på plass i vårt nordligste fylke. Tirsdag morgen møttes vi alle på Gardemoen, noen var spente på alt det nye, noen gledet seg som unger til å komme opp igjen. Fellesnevneren var sommerfugler i magen, og at vi var litt trøtte. I Alta ble vi møtt med norskeflagg og krone-is. EIisabeth sto klar med teambilen og lunsj på bedehuset.

Første dagen i Alta brukte vi på å tilvenne oss den friske lufta, kle på oss litt mer klær og bli (bedre) kjent med noen av ungdommene der. Og siden det er lyst døgnet rundt her blir kveldene lengre enn vi er vant til, og det trengs siden vi har en del å oppdatere hverandre om. Og da er jo madrassen før sengetid det beste stedet å få det unna gjort på..

Onsdag hadde vi vårt første skolebesøk på Sandfallet Ungdomsskole. Alle ni troppet opp og ble møtt av Marte som hadde invitert oss. Det kom en hel haug av ungdommer som spurte om både det ene og det andre og vi fikk pratet om mye bra. Bente holdt vitnesbyrd/andakt og traff flere av elevene som var på samlingen. Litt i sjokk over at en samling er over så fort og en erfaring rikere gikk vi i gang med å planlegge resten av samligene vi skal ha denne perioden og alt annet som skal skje. Vi merker alle sammen at det er godt å være flere til å ta oppgaver og spille på når man skal i gang med praksis igjen.

I går kom vi til Karasjok. Bygda med samenes nasjonalforsamling. Ettermiddagen var ganske rolig så vi fikk tid til å se oss litt rundt i bygda som viste seg fra sin beste side i deilig vårsol. På kvelden var det kaffe besøk i nystua til Inger Marie og Tom (pastorparet i Pinsekirka her) og det ble et gledelig gjensyn for noen og et hyggelig bekjentskap for resten. Vi planla konferansen som kommer til helga, som forresten blir fantastisk bra, og ba sammen. Vær med å be for helgen som kommer og for Vadsø. Dette er virkelig et steg i tro. Vadsø har i dag ikke noe kristent ungdomsarbeid, få kristne i det hele tatt. Neste helg sender vi en haug med ungdommer fra Vest-FInnmark østover for å nå sine jevnalderne. Dette er det nærmeste vi kommer unådde i Norge i dag. Det er stort å få være med på, og det er utfordrende. Men vi vet at Vadsø er klart for dette. Finnmark er klar for dette. Og vi er heldige som er utvalgt til å være med!

Nå har vi nettopp avsluttet lunsj og Wenche, Vegard og Andreas er igang med lovsangsøvelse før møtet i kveld. I dag fikk vi desverre nei fra Karasjok VGS om samling, men vi tok saken i egne hender. Noen sprang på butikken og kjøpte inn vaffelrøre, andre satt i gang jernet og noen ordnet bord og plakater. Det hele resulterte i utdeling av vafler (evt vaffelkak) uten for Coop. Her kommer mange av elevne fra vgs i storefri og andre som var ute i lunsjen. Siden været er så fantastisk her var det masse folk ute og vi fikk lov til å velsigne dem med en vaffel og et smil. I tillegg fikk vi reklamert litt for ungdomsmøte i kveld og konferansen neste helg. Karasjok er et deilig og fredfullt sted å være for alle sammen og vi nyter dagene.

I morgen stikker vi til Vadsø og starter forberedelsene til konferansen skikkelig. Etter planen blir det samling på Vadsø og Vardø Ungdomsskole og mye promotering i området. Også skal vi ferie 17.mai selvfølgelig!

Be for oss som team, at vi skal bli mer ristet sammen. Be for møtet i kveld og det som ligger foran denne helgen. Og be masse for konferansen. Om at rett folk skal komme, og at vi skal få kontakt med rett folk i Vadsø/Vardø. Og be for helsa til oss på teamet, mange som halter litt.

Nytt team. Ny periode. Nye overraskelser. mai 11, 2009

I morgen bærer det avgårde igjen. Til midnattsolensrike eller no sånt. Og nå er det ikke lenger bare Anette, Andreas og Ingvild som blir å finne på denne bloggen. I morgen reiser hele Ut i Tjeneste gjengen opp til Finnmark, så nå blander vi teamene fra Utnord og Utsør og vi gleder oss stort. Så faste lesere av utnord kommer til å bli kjent med Mona, Jon, Wenche, Vegard, Bente og Sindre. Dere har MYE å glede seg til.

De første dagene blir i Alta, og så bærer det ut på nye eventyr i Finnmark. Helga 22.-24.mai blir uten tvil et høydepunkt, da blir det ungdomskonferanse i Vadsø. Det blir bra saker det! Det er en av våre måter å ta konsekvensen av hjertesukket vi kom med i forrige periode. Hele gjengen gleder seg noe veldig! Så fortsett å følg oss og fortsett å be for oss.

Ord blir fattige april 29, 2009

Da var det litt for lenge siden vi har oppdatert her, og de siste to ukene har vært helt utrolig innholdsrike.. så det blir nok en ganske så lang post dette, men dere som har fulgt oss så langt holder nok ut en siste oppdatering fra Filippinene. I skrivende stund sitter vi mette og ventende på flyplassen i Cagayan de Oro, flyet vårt er fire timer forsinka til nå og vi har nettopp fått servert middag fra Jollibee (filippinenes egen Mæc´rn). Heldigvis er vi blitt så reisevante at vi tok oss en tur på kjøpesenter og jentene fikk dekt shopping behovet sitt svært godt. Andreas var som vanlig veldig tålmodig med de to frøknene.

Samme dag som vi oppdatert sist feiret vi den store dagen til tita Edith, hun hadde bursdag og vi gjorde vårt beste for å holde et overraskelse selskap. Det ble en skikkelig fest med (som vanlig) utrolig god mat, veldig godt felleskap og veldig mye morro. Høydepunktet var nok når ”the mothers” (de kvinnelige arbeiderne på misjonen) kom dansene inn til Mamma Mia og slo ut håret. Det hele ble toppet av at tita Wenche tok sitt faste nummer, ”Dancing Queen”. I løpet av kvelden fikk vi se ungdommene hedre sin tita med sang, dans og morro. Og Oline sang til og med en tredjedel av ”Navnet Jesus”…


På selve dagen til tita, 21.april, dro vi til Bohol for å ha en liten misjonærferie med Oline. Her bodde vi på et fantastisk deilig beach resort med hvit strand så langt du kunne se og et godt utvalg basseng. Vi koste oss skakk med snorkling, bading og solbrenthet disse tre dagene. I tillegg til at vi hadde det mye morro sammen. Tita ble ganske så sjokkert da ansatt etter ansatt spurte om vi fire var barna hennes, og konkluderte med at hun virkelig måtte ha blitt gammel nå for Oline kunne jo aldri har vært datteren hennes. Men det kunne egentlig ikke vært bedre observert av de ansatte for tita ble de dagene offisielt mom for oss. Hun sto klar med dopapir, antibac og mat når som helst og hvor som helst. Hun tok seg tid til å pleie solbrenthet og gav mye kos. Vi har virkelig fått en mamma på Filippinene.


Etter at Oline dro og litt shopping var vi veldig klare for å komme hjem til Sea and Sun, det var rett og slett ikke så mye å finne på uten søsknene våre på misjonen. Så det var med stor glede vi ankom Camiguin torsdag kveld. Ate (=storesøster) Henz sin mat var mye bedre enn før og det var godt å komme tilbake til gjengen som vi har det så gøy med.

Fredag 24.april kan man vel si var et høydepunkt for undertegnede. Hun og ate Anietz ble vekt halv sju av noen syngende filippinere utenfor vinduet, det var tid for bursdagsfeiring! ”We are here to greet you on your natal day..” Dagen startet med bursdagssang, overrekkelse av blomster og klemmer på verandaen. Så kom det deilig frokost på døra til hele teamet. Bursdagsbarnet hadde ikke så mye å verken forberede eller jobbe med denne dagen (mistenker at noen hadde fikset det også…) så det ble god tid til å sitte på verandaen og nyte livet. Lunsjbordet var dekorert med ”H B DY” og overalt hvor hun gikk var den noen som gratulerte henne med dagen. På ettermiddagen fikk hun og Anietz herlig masasje, Og når man ikke trodde at dagen kunne bli bedre kommer høydepunktet: bursdagsfest med hele SSMI-family tilstede. De to titaene hadde sørget for at yndlingsmaten ble servert og kake med 21 lys sto klar. Bursdagsjenta visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg, dette var mer enn forventet og alt hun kunne ønske seg på dagen sin. Etter blåsing av lys og gaveutdeling var det tid for å avslutte festen og gå på Youth Group.. trodde i hvertfall uvitende nordmenn. Så feil kan man ta, for festen fortsatte der. Mens bandet spilte den herlige filippinske bursdagssangen kom alle ungdommene inn på rekke og rad med blomster til bursdagsbarnet, ledet ann av tre svære sjokoladekaker med lys på. Det ble kake til alle og bursdagshilsener haglet inn. Undertegnedne, som jo også var bursdagsbarnet, er fortsatt uten ord for å beskrive for en fantastisk dag det var og hvor takknemlig hun er for alt.



Denne fredagen var det Anietz sin tur til å dele, denne kvelden i form av oppfølging til en film som ble vist. Hun delte godt om frelse og hva Gud kan gjøre i livene våre og vi fikk en veldig fin forbønnsstund i etterkant. Ungdommene her er så søkende og lengtende etter mer av Gud, og de inspirer oss veldig. Og utfordrer oss til å bli mer ærlige og overgitte i livene våre.

Lørdag var det igjen tid for barnegruppe og de til vanlig så veloppdratte barna slo seg litt mer vrang enn før. Kaoset der kan riktig nok ikke sammenliknes med en barnegruppe hjemme så det klarte vi fint å overleve. Det hjelper jo godt at de er så utrolige søte i tillegg…

Søndagsmorgen var det igjen Anietz sin tur til å dele, og budskapet traff både den ene og den andre. Hun snakket om å følge vårt indre kompass og hvor viktig det er å ha et strekt indre kompass, om hvem som får bestemme i livet ditt og om å holde Gud tett innpå slik at det er lettere å høre stemmen hans. Tita ble så inspirert (og minnet på viktigheten av dette..) at hun holdt en liten minipreken selv etter på. Be gjerne for menigheten, at de skal bli grunnfestet i Guds ord og at gamle tradisjoner ikke skal ha makt over dem lengre.


Søndagettermiddag var det tid for å ferie den suksessfulle leiren og gi en velfortjent takk til alle ledrene som hadde bidratt (der i blant oss). Our two titas tok oss med ut for å spise og senere for å bade. Vi hadde det utrolig gøy sammen! Alle badet, mer eller mindre frivillig. Det var et par ledere som havnet i bassenget med klærne på, noe Andreas bidro sterkt til. Det er en veldig fin gjeng med unge ledere her som blir dissippelgjort på aller beste vis, og man kan virkelig se at Gud jobber i og gjennom dem.

Jentene har lenge hatt veldig lyst til å bruke litt tid med bare jentene i menigheten for å fortelle dem noen viktige sannheter. Mandag fikk vi endelig muligheten. Ate Engz, ate Anietz og kremen av jentene i menigheten satt seg ned og snakket om identitet, hvem får fortelle deg hvem du er, hvordan kompensere for mangel på kjærlighet/bekreftelse, og gutter. Den røde tråden i det hele var ”la Gud være ditt alt”, la han bekrefte deg, la han elske deg og bygg din identitet på hans ord. Mennesker forandrer seg, men Gud er alltid den samme. Det var godt å få se jentene inn i øynene og fortelle dem hvor dyrebare de er, og få lov til å be for dem.

Stakkars Andreas fikk ikke være med på morroa, men han var ikke arbeidsledig av den grunn. Han løp rundt og tok bilder av alle arbeiderne, fikset dem og gjorde alt klart for å lage ID kort for dem. Tita Wenche er så fornøyd med å ha han der sånn at hun fikk gjort det på profesjonelt vis.

I løpet av mandagen kom en trist følelse snikende på oss, og vi levde i fornektelse at det var de siste dagene med familien på Sea and Sun på en stund. Vi fant ut at det var bare å dra det meste ut av alt og det har blitt noen sene kvelder og lange måltider de siste dagene.

Tirsdag var vår siste dag på misjonen og klumpen ble større og større i magen. På morgenen evaluerte vi den fantastiske leiren sammen med ledrene og fant ut hva som kunne forbedres. På ettermiddagen var det tid for evaluering av teamperioden sammen med tita og tita. Det ble god tid til å snakke om og reflektere over alt vi har fått være med på her, og det kom en tåre eller to allerede da. Vi er så velsignet av å ha fått være sammen med de to damene i seks uker at vi ikke helt skjønner hvordan vi skal overleve uten dem når vi kommer hjem.

På kvelden regnet vi jo med at det ble en liten markering med familien, men igjen tok vi feil.. det ble en ny festaften sammen med lederne. Igjen sto yndlingsmaten vår på bordet og igjen ble vi uten ord. Filippinere vet å stelle i stand fest. Det ble underholdning som inneholdt veldig mye av det vi har lært og opplevd sammen de siste ukene. Favorittsangene og lekene var på plass, og hver enkelt av lederne kom med en hilsen til the FBOs. Og vi prøvde så godt vi kunne å utrykke takknemligheten vi følte på, hvor mye vi kommer til å savne dem og hvor mye vi har fått av å være sammen med dem. Det ble tårevåt avskjed med hver og en. Etter tårene ble Mamma Mia soundtracket satt på og det ble igjen en fest uten like. Resten av kvelden brukte vi på å drepe hverandre… ved å spille mafia. Noe som har blitt fast innslag disse ukene.

Og nå sitter vi som sagt på flyplassen og jeg tror faktisk flyet er klar for ombordstigning i skrivende stund. Bare fem timer etter skjemaet. Hjertet vårt er en blanding av trist for å reise og lykkelige for alt vi har opplevd. Vi må innrømme at vi egentlig ikke har et veldig behov for å sette oss på det flyet og dra hjem, selv om det selvfølgelig blir bra å se deg igjen. Det var tungt å si hade til mom og tita, og alle i familien vår her. Tårene kom igjen da vi satt på båten, før den hadde gått fra kai. Det ble ikke akkurat letter av at vi hadde fått med oss en haug med brev og kort fra folka her med rørende hilsener. We miss you so much all ready, guys!!!!!

Men nå må vi gå ombord på flyet.. ser dere når vi er vel hjemme i Norge. Og det er bare å glede seg til nye oppdateringer fra kjære Finnmark, som vi selvfølgelig GLEDER oss til å dra opp til. Vi er veldig klare for å forsette arbeidet der oppe.

Kuya Fresh, Engz and Anietz april 20, 2009

WOW! For en uke!! Hvor begynner man?! Vi har hatt Youth Camp denne uka. På tirsdag hadde vi pre camp sammen med lederne, vi kan jo ikke la deltagerne gå igjennom oppgaver hvis vi lederne ikke klarer det en gang. Så da måtte vi ut på hike i jungelen og gå igjennom en så kalt ”trust walk” der man må gå i blinde gjennom forskjellige hinder. Det ble ganske komisk da jentenes norske romper ikke er helt på samme størrelse som de filippinske, og begge ble sittende fast i noen bildekk☺
Lederne har jobbet fra tidlig morgen til sent på kveld for å få alle detaljer klar til Campen og vi er så imponert over den kreativiteten de har og håper vi kan ta med oss noe av det tilbake til Norge igjen.


På onsdag hadde vi hviledag før det brakte løs og som en ekstra bonus var det den dagen Oline kom☺ Det var stor stas og vi møtte alle opp på havna for å ønske henne velkommen. Deilig å få noen morsomme historier hjemme i fra og vi har allerede klart å le så vi griner. Oline betyr så mye for oss alle tre, så det er stort at hun er her og får ta del i det vi driver med. Også hadde hun med melkesjokolade til oss….


Onsdag morgen kl seks startet campen. Forventningsfulle ungdommer med sekk på ryggen og søvnen i øya (eller var det oss?) stod klare. Tretti ikke kristne ungdommer hadde fått en personlig invitasjon om å bli med. De ble delt opp i tre flokker, der vi tre fikk hver vår flokk. Ingvild hadde Flock Grace, Andreas hadde Flock Faith og Anette hadde Flock Hope. De første timene ble dermed brukt til å lage flock flagg, rop og sang, lære seg Campens mange fløytesignaler og klapper. Hele campen er en konkurranse mellom flokkene. Du får poeng for alt du gjør alt fra, bibelvers pugging, leker, matlaging, god oppførsel osv. På sammen måte kan du også miste poeng for ting man gjør, som f.eks flagget. Alle flokkene må ta godt vare på flaggene sine, hvis ikke kan noen stjele det og da mister man poeng.

Filippinsk Camp og norsk leir er som natt og dag! Her begynte de neste to dagene klokken fem om morgenen og sluttet i halv elleve tiden på kvelden, programmet var tett pakka uten noen pause. Men det var ikke en eneste klage på at de var trøtte eller slitne. Vi har blitt så imponert over hva de blir med på og hva de er villige til å gjøre, ting som aldri ville ha funket i Norge. Vi har SÅ mye å lære av den Filippinske kulturen på det området. På torsdagen dro vi på hike, det samme stedet som vi ledere hadde vært på pre campen. Det var noen herlige timer inni jungelen! Bibeltime ble gjennomført og lunsj ble laget (kan trygt si at filippinsk ungdom vet litt mer om hvordan man lager mat en norske..)

Og ikke minst, vi hadde rappelering 25 meter rett ned ved hjelp av rappelerings utstyr vi laget selv med tau. Som gode ledere for vår flokk måtte vi sette et eksempel og vi tre måtte gjør det først. Det var ikke få bønner som ble sagt da vi satt og dinglet med beina våre i løse lufta før vi hoppet utenfor. En utrolig gøy og ny erfaring! Og 28 av 30 deltagere fulgte etter☺ Vi har lært så mange morsomme leker og fått så mange nye ideer på hvordan ting kan gjøres. Trust walken hadde nok vært et hysterisk morsomt syn for dere hvis dere hadde sett oss. Flokkene gikk sammen i blinde gjennom det ene hinderet etter det andre (av en aller annen grunn var det ikke noen bildekk denne gangen;) for å til slutt finne fram til korset. Alle lekene og oppgavene camperne har fått har vært så gjennomtenkte og hatt en dypere betydning og når vi har hatt refleksjon etter oppgavene, så ser man at meningen virkelig har nådd dem.

Allerede på møte på torsdagen var det flere av ungdommene som tok i mot Jesus, fantastisk!
På fredagen hadde vi Agape middag, der hver flokkleder serverte sin flokk og hele middagen ble spist i stillhet, utrolig at det faktisk gikk;) Betyr også mye for ungdommene at de har fått lov til å spise seg mett under alle måltidene under campen, en følelse som ikke skjer så ofte ellers.

Vi fikk alle en stolthet og en enorm kjærlighet for flokkene våre. Og det å se så og si alle ungdommene ta i mot Jesus på møtet på fredags kvelden var sterkere enn det meste… Tenk at vi har fått vært en del av noe så stort!!

Temaet for Campen har vært det ”The gift”, hvordan frelsen, kjærligheten, nåden, at alt er en gave fra Gud. Så fantastisk å se hvordan utviklingen fra første bibeltime (alle tre har hatt tre bibeltimer med hver sin flokk) som handlet om hvordan vi er skapt i Guds bilde, til andre time som var om hvor høyt du er elska til siste som handlet om frelse, hvordan ordene virkelig har nådd inn til dem. Og at vi fikk se fruktene av det da de valgte å si ja til Jesus på fredag! Ubeskrivelig…

Som nevnt tidligere så er Campen en konkurranse mellom flokkene og det så lenge ut som Ingvilds Flock Grace skulle vinne, mens Anettes Flock Hope lå på siste plass. Men Anettes mantra under campen var ”I still got hope, I still got hope!”. Og det skulle vise seg at hun hadde rett, for etter å ha vunnet for beste framføring på fredagen, best matlaging, og beste flock rop og sang, fikk de plutselig mer poeng. Og når Flock Grace klarte å få flagget sitt stjelt to ganger og Ingvild og hennes flokk måtte krabbe igjennom beina til alle camperne som straff, var seieren i boks for Flock Hope☺
Oppfølging av deltagerene vil bli gjort nøye og allerede på søndags møte i går var mange av de der, utrolig gøy! Vi er på så utrolig stolt over dem at vi kunne ha sprekt!


Søndagsmøte var et tverrkirkelig møte og det dukket opp tre hundre stykker, og når strømmen gikk kan man si at det var en smule varmt. Det var et fantastisk møte der Oline hadde prekenen☺
I morgen tar Oline oss med til Bohol som ligger fire timer unna Camiguin med båt. Der skal vi få to netter på hotell og det gleder vi oss veldig til! Søvn mangelen fra Campen sitter fortsatt litt igjen, så håper vi får tid til noen late dager. Vi skal også feire bursdagen til Edith der og ikke minst Ingvild sin på fredag! (selv om hun er på Filippinene håper jeg dere unner hun en melding på dagen;)

Det å få ta del i denne misjonenen i seks uker er utrolig spennende. Nesten umulig å beskrive følelsene vi sitter igjen med. Det er så stort å se brennende disipler som smiler og er trygge etter man har hørt fortiden deres, som så oftest er full av skuffelser, svik, fattigdom og store utfordringer. De to titaene her vet virkelig hvordan de skal ta seg av mennesker, både åndelig og menneskelig sett. Vi har lært så mye av disse to damene, som er ganske så forskjellige og har ulik lederstil, men jobber bra sammen. Hjertet er så fult av takknemlighet og begeistring når vi ser ungdommene her som får en klem, får mat, får åndelig veiledning og alle blir behandlet unikt utifra deres situasjon. Og selv om vi bare har vært her i en måned kan vi se at de har vokst, her skjer ting fort!

Fortsett og be, ikke minst for camperne!! Be om at ingen skal ta fra dem hva de har opplevd, men at det skal fortsett å gro! Ledelsen i menigheten her, for Edith og Wenche (våre to helter) og trygg reise hjem for Oline på torsdag.

Hellig kyss fra oss tre

Påske april 13, 2009

Da er det en stund siden vi har skrevet, men når man er på misjonsmarka så må jo det bli sett på som et godt tegn☺ Det at det har vært påske er ganske uvirkelig for oss, med unntaket av påskemarsipan fra Helge Terje, så er det fint lite som tilsier hvilken uke det har vært. Men selv om påskestemninga ikke helt har vært der, så har det vært en veldig bra uke! Vi har hatt besøk av tre norske familier på til sammen tolv stykker. De har vært med på det meste vi tre av foretatt oss (bortsett fra at det har blitt litt mer sol slikking på dem) Kanskje teit å si etter å bare ha vært her tre og en halv uke, men vi føler oss mer og mer som filippinere. Så det å plutselig ha med tolv nordmenn på husbesøk oppi fjellene, ble en interessant, men bra opplevelse. Vi hadde ansvar for hver vår gruppe og følte at både nordmenn og filippinere ble velsignet den dagen. Det er vanskelig å ikke bli berørt av de menneskene man møter her og vi kjenner hvordan Gud gir mer og mer plass for Camiguin i hjertene våre.

Onsdag denne uken sto den store Crusaden vår for tur. SSMI ble invitert av Barangay Captain i området Sagay for å ha et møte for ”the tribes of Camiguin”, et folk som står på listen over unådde. Så nå kan vi og FBO (Frontier Misson har jo fokus på unådde) si at vi har strøket et navn på lista. Denne ettermiddagen fikk vi dele Guds ord ved hjelp av ulike dramaer, sang og tale. Folket (som visstnok har gått nesten nakne til for få år siden..) fulgte godt med og fikk virkelig hørt evangeliet denne dagen. Det er stort, og spennende å se hva det blir ut av dette.

På lørdag kan man igrunn si at vi startet Camiguins lille hjelper. Med matchende neongrønne t-skjorter med SSMI logoen på, dro vi opp til Vulcan for å plukke søppel. Mange fra menigheten hang seg på og til og med Barangay Captain for området dukket opp. Det å se hvite mennesker (som de ser veldig opp til) sette av en formiddag for å plukke opp søppel i området tror vi gjorde inntrykk på de lokale og etter hvert var det også flere av de som hjalp til. Etter å ha plukket masse søppel ryddet vi også et området for gamle kokosnøtter slik at barna hadde et sted de kunne løpe litt rundt. Det var en bra dag og vi håper at det kan være med til å inspirer de lokale til å ta vare på det de har. Og de berømte lyktestolpene på SSMI har nå blitt fine og brune etter vi satte malerkosten i sving.

Vi har sagt det før, men ungdommene her og de som er i Norge er ganske så like, så noen kvelder denne uka har blitt satt av til å leke Mafia i kirka, like gøy på engelsk som på norsk;) Vi elsker å henge med ungdommene her og kjenner allerede nå at det vil bli hardt å dra hjem igjen..

Pågrunn av alle nordmennene som har vært her denne uka, har boforholdene endret seg litt. Vi har alle tre bodd på kontoret i kirka de siste fem dagene. Anette har dermed måtte komme over sin mindre begeistring for gekkoene og har godtatt at når hun har lagt seg på gulvet så joiner Geir 1 og 2 henne. Men når kakkerlakken kom, da nektet jentene å sove før den var død og Freshemann reddet oss med å drepe den med sin slippers.

Utenom det har vi hatt barneaktiviteter som vanlig og alle de gode gamle juletrefest lekene må bli tatt fram, noe barna setter veldig pris på. Våre gjester fra Norge hadde tatt å kjøpt masse slipperser som ble delt ut til stor begeistring! Det var ikke mye igjen av de de hadde fra før av..

På søndag hadde Ingvild en veldig bra tale om Guds tanker i forhold til våre. Fra å sitte på skolebenken i et halvannet år, til å tale foran 150 stykker, går det overraskende bra. Har kanskje noe med at vi et totalt avhengig av Gud for at dette skal gå bra?:)

Denne uka blir en lang og travel uke. På torsdag braker det løs med Youth Campen. Det er bare ufrelste som kommer, så her har vi en fantastisk muligheten til å skape fest i himmelen. Dagene starter klokken fem om morgenen og slutter klokken elleve på kvelden, så som sagt, lange dager, men vi tror det kommer til å bli så verdt det!

Vi håper dere fortsatt tar oss med i bønn, alt står og faller på det. Be gjerne for ydmyke hjerter, åndelig vekst, tålmodighet og ikke minst for SSMI.
Og på onsdag kommer Oline og det gleder vi oss skikkelig til!! Merkelig hvor fort man får eierskapsfølelse til ting, vi føler at vi virkelig er en del av SSMI og gleder oss til å vise det stolt frem for henne!

Utenom det har vi skapt noen morsomme fortellinger til når vi kommer hjem, spør gjerne Ingvild om hvilken makt det ligger i hennes lyseblå Værøy øyne, hvordan Anette har vunnet hjertet til en fjorten år gammel gutt ved hjelp av tegnespråk og dyrelyder eller Andreas sine mange hemmeligheter med guttene;)

Boom, Boom, Boom.. april 6, 2009

Da var det vel gått nesten en uke siden sist og det er på tide med en oppdatering her. Livet er fint. Holy Week har inntatt øya og gjestene strømmer på. Denne helgen hadde vi besøk av en av våre rektorer fra Norge, Helge Terje Gilbrant, han fikk virkelig smake Camiguin og misjonslivet på sitt beste. Vi var så gode turguider som vi klarte og han ble (som forventet) forelsket i øya. Og folka. Han fikk med seg et ungdomsmøte hvor Ingvild prekte og ungdommene som vanlig oppførte seg eksemplariske. Lovsangen her er til å juble over, alt er ekte og ærlig. Og Hillsong-inspirert.

Vi har også fått oss en ny venn som heter, Benjie. Han er manager på det eneste hotellet på øya som tjener penger og er kristen. 28 år og trenger noen venner. Vi henger med han når vi har tid, og er spent på hva han kommer til å bety for SSMI i tiden framover. Kul fyr som er litt spansk, litt amerikansk, men fortsatt helt filippino.

Ellers har vi malt noen rom på helsesentrert som skal åpne på onsdag. Det var visst svært så underholdene å se på to hvite jenter som malte. Mest fordi vi var hvite og jenter, men også fordi vi var så høye (!?) at vi rakk helt opp til taket om vi sto på tå. Veggene ble hvite og det ble vi også. Det var godt for kropp og sjel å gjøre noe annet enn å sitte inne å forberede taler.

På fredag ble stedet innvandert av en gjeng nordmenn som skal være her i påska, og heldige som de var fikk de med seg søndagsprekna til Anette. Hun snakket om at ord skaper og at vi må oppmuntre hverandre. Bra tale og flink jente! Appropo jente og Anette, hun er blitt plukket ut til å være jenta i dramet som vi skal bruke på ungdomsleiren. Alle FBO-ere vet hvilket drama det er snakk om, “Delivered”.

Andreas nyter livet og sola. Blir litt rød her og der, og klarer å få litt farge. Utenom det fikser han litt på en data her og der, og henger på kjøkkenet og serverer litt. Fornøyd er nok bare forbokstaven for hans tid her.

Ingvild har vært syk de siste to ukene, og har så godt hun kunne å følge opp bibeltimer og prekner. Det har gått greit til nå, men i helga sa det stopp og hun har holdt senga så mye som mulig. Noe som ikke er så mye i misjonslivet..

Lørdager er det barnemøter her og Anette overrasket oss alle med å holde en underholdende og bra andakt om å fortelle om Jesus til andre. Med litt hjelp av en bok om Adam Racoon fikk hun formidlet budskapet og ungene storkoste seg. I boka dukker det opp en kjempe som tramper og lager lyden “boom, boom, boom” noe som Anette klarte å formidle på en veldig fin måte.

Ungdommene på SSMI løsna litt og vi har blitt ganske så kjent med dem. Det er ikke til å putte under en stol at det er en eller to blåøyde jenter som kaller fram en stor mengde fnising fra gutta. Vi er ikke helt sikre på hva det betyr, men tenåringer her og hjemme er ikke så ulike….

Wenche og Edith vokser som helter og vi elsker hvordan de behandler mennesker. Her får alle en sjanse, og en tilpasset hverdag som gjør at de kan voske og utvikle seg.

Tiden foran oss er full av spennende og utfordrende ting. På onsdag skal vi ha Crusade, møte for “the tribes of Camiguin” som er ganske så unådde. Her blir det dans, drama og preking. Be gjerne for den og for alle som skal delta der! Foruten om det er Holy Week en stor greie her, så på torsdag skal vi ha en utadretta greie for å nå katolikkene som er på pilgrimstur. Spennende!

16.-18. er det som dere vet ungdomsleir, og det er MYE jobb å forberede den. Jentene skal ha bibelundervisning og må gjøre en grundig jobb med det på forhånd.

Fargen til jentene kommer og går litt. Veksler mellom rosa og hvit. Vi har funnet ut at lyset inne på soverommet gjør at det ser ut som vi har fått litt farge, så vi holder oss så mye som mulig der inne. Veldig greit siden vi uansett bruker mye tid i forberdelse der inne.. fint med litt ekstra inspirasjon.